Ned fra taket på Black Box Teater henger det lyskastere i lange ledninger og noen store formløse klumper av det som ser ut som store plastsekker. Danser Núria Guiu går rundt i rommet iført joggesko, og den eneste lyden vi hører, kommer fra de bestemte skrittene hennes mens hun flytter på lysrørene som ligger spredt på gulvet. Så blir det mørkt.
Núria Guiu gjør scenerommet til en arbeidsplass og motspiller.