I ‘Nagledesignaren spår i hendene’, avslutningsdiktet i «Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet», befinner vi oss hos en negletekniker som datteren, jeget i diktene, har oppsøkt, og som istedenfor neglene begynner å interessere seg for selve hånden.
Utestemme: Warsan Shires dikt beveger seg mellom tabu og humor.