«Hver tid har sin fascisme», skriver Aage Borchgrevink i forordet til sin nye Putin-biografi. Det er et ekko av den italienske filosofen Umberto Eco, som i sitt essay om «urfascismen» forsøkte å beskrive hva det er som forener nokså ulike autoritære krefter i ulike tidsepoker. Heller enn å kaste seg inn i de eviglange kampene om å finne en definisjon på Fascismen, forsøker Eco å finne en definerende kjerne, i en ideologi som både var inkonsistent og full av indre motsetninger.