De siste tiårene har ordet «klassisk» møtt motstand i akademia. Ordet refererer til den europeiske antikken og kunsten, men i hverdagsspråket blir «klassisk» gjerne brukt om noe tidløst, noe av udiskutabel kvalitet, noe allmenngyldig bra. Spesielt ved denne allmenngyldigheten har man begynt å sette spørsmålstegn, også innen litteratur-, filosofi-, kunst- og musikkfeltet. Klassisk – for hvem?
Bør ikke begrepet «folkemusikk» bety «folkets musikk» – musikk som breie lag har et forhold til?
Bruremarsj fra Grorud
