Jeg har reist ned fra setra til gården. Siden jeg ikke er her hver dag, er det som om jeg ser gården med friske øyne. I dag legger jeg merke til hvor grønt det er i eplehagen, til forskjell fra de grønnbrune jordene etter en tørr vår og sommer. I eplehagen skygger trærne og graset har det bedre enn i de åpne bakkene. I det jeg parkerer bilen ser jeg også høymole som har blitt brun, det vil si moden. Jeg banner lavt og ser på klokka. Rekker jeg å røske dem opp, selv om det er i seneste laget, før mjølking? Det er ikke så lett å hive seg rundt nå som jeg alltid har en baby på slep.
Høymol, gampesyre, grisegress – bondens erkefiende har mange navn.
Skrekkplanten
