Kort tid etter gjenåpningen i vinter dro jeg til det nye Munchmuseet, og da jeg sto i den overfylte garderoben og pliktskyldig låste jakka mi inn i et skap, ble jeg slått av alle luktene. Etter å ha rygget unna folk i nesten to år var det intimt å få disse private odørene rett inn i systemet. Ymse parfymer like ved, kraftig liljekonvall, noe moseaktig, mørkt, noe blomstrende, friskt. Men også svette, lukta av sure klær som har ligget for lenge i maskinen, en promp! I garderoben!
Fortellingen om det polariserte samfunnet er nettopp det: en fortelling.
Liljekonvall og promp
