Kald, skamfull, befridd. De tre ordene er et sitat fra Hölderlin som avslutter Sebastian Hafners bok «En tyskers historie», skrevet før andre verdenskrig. Denne boken om fascismens fremvekst var vi oppslukt av i fjor, idet vi søkte i den og fant sammenfall vår egen tilværelse i den senere tid. Men nå var det mange av oss som hadde reist ut – til Jerevan, Tbilisi, Baku, Astana, Istanbul, Tel Aviv, Samarkand – som fikk føle disse ordene: frostig, beschämt, befreit på kroppen.
Du er ennå der du nettopp var, men så åpner du øynene. Maksim Osipov skriver om å forlate et Russland i krig.
Kald, skamfull, befridd
