DebattLitteratur

Brenner deler dikt

Hans Olav Brenner skal dele et dikt med Jenny Skavlan på NRK radio. Jenny synes det er kleint å høre et dikt bli lest opp av Brenner. Brenner synes også det er flaut at han skal dele et av yndlingsdiktene sine med Jenny. Jenny synes det virker romantisk at han skal dele et dikt med henne. Han har tatt på seg lakserød skjorte og kardigan. Brenner angrer på det, som om han har pyntet seg for henne. Jenny vil ikke være «gammeldags» og resitere et dikt slik som hennes far. Så om og men og kanskje og hvorfor og hva og nei og unnskyld og uff. Jenny vil ikke se Brenner inn i øynene, bare litt. Slår det dem ikke at alt dette om og men er diktet? Er følelsene? Kanskje diktet ikke er problemet? Kanskje det er menneskene som ikke klarer å fylle hjertet med gnist, sorg eller tomhet? Heldigvis, heldigvis snur de hjertene sine litt, selv om denne rokkeringen går litt tilbake, ved at man snakker om hvor følsom man er, istedenfor å bare være følsom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ukraina

Russland går etter sivile mål, Rønsen!

I «Rønsen på fredag» 21. august kjem spaltist Arild Rønsen med ein påstand som er like løgnaktig som politisk sjokkerande. Fordi, mens Russland har auka missil- og rakettangrepa mot Ukraina, og konsekvent går etter sivile mål, skriv altså Rønsen følgjande: «Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål.» Slik framstiller han imperialistmakta Russland og det angripne Ukraina som like ille i måten dei krigar på. Alle som følgjer nokolunde med i denne krigen, veit at det er løgn. Sidan eg ikkje mistenker Rønsen for ikkje å følgje med i nyheitene, ja, kva gjenstår da som unnskyldning for å spreie slike anti-ukrainske påstandar? Har Rønsen høyrt om «human safari»? I ukrainske nyheiter kan ein i dag lese om at russiske terroristar, posta ein skrytevideo som viste korleis ein drone jakta på ein syklande gut nær Kramatorsk, og drap han. Rønsen kan google grønsakhandlaren i Kherson som blei forfølgd av ein drone, han overlevde med store skader.

Velferd

Overspent fra ­brumle­bassen Braanen

I ei tid der nordmenn aldri har spart mer privat eller vært rikere, bør ikke gratis varmekabler i oppkjørselen på hytta i Hemsedal være et velferdsgode. Det er subsidiering av de rikeste. Fordi jeg mener dette, ønsker Klassekampens politiske redaktør å spandere et kurs på meg i arbeiderbevegelsens historie. Jeg blir gjerne med, hvis han lover å melde seg opp til startkurs i presseetikk. Og kanskje et kveldskurs i redelighet. Det har ikke vært noen jeg har hatt større respekt for enn Bjørgulv Braanen i norsk presse. Jobben han har gjort for å bygge opp Klassekampen til det den er i dag, er sannsynligvis uten sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Av med hatten. Derfor var det så trist å lese hans tekst fredag, der jeg etterlates liten ære.

Viten

Måkene og oss

Visse temaer er blitt vanskelig å ta opp i dagens debattklima. Ett av dem er dyrevern. Da jeg i Viten-spalta 13. august forsøkte å belyse noen dilemmaer her – som hvorvidt vi skal legge innsatsen på enkeltarter eller på miljøet, med bakgrunn i at mange måker nå trekker inn til byene – ble jeg raskt kalt «måkehater» av organisasjonen Noah. En «naturvernrådgiver» og «fagsjef» i dyrevernorganisasjon (20. august) var så oppsatt på å vise hvor tåpelig jeg var, at de måtte dikte opp en falsk uttalelse: «Han ser kanskje for seg den nye måkearten med et nebb som evolusjonen har formet som en pølseklype?» Dette som et slags svar på at jeg tillot meg å dra inn selve grunnlaget for moderne biologi, evolusjonslæren. Det jeg påpekte, var det alle biologer bør vite, at endringer i miljøet kan føre til endringer i artssammensetningen.