Hva skjer når en av vår tids fremste pianister framfører noen av de fremste verkene komponert av en av de fremste komponistene i den europeiske musikkhistorien? Jeg har alltid lurt på dette: Å sitte ved klaveret som en pianist på Andsnes’ nivå og spille disse verkene, som har blitt av spilt inn av så mange pianister opp gjennom historien. Hva kan Andsnes gjøre? Hva er mulig innenfor et tross alt et ganske snevert tolkningsrom?
Nytt momentum: Leif Ove Andsnes gjør Mozart igjen.
Dialogen teller
