Essay

Vrengte vræl

Torgny Amdam tenker høyt – sammen med andre og solo – om instrumentbruk. Denne uka er gitarsoloen under lupen.

MED GITAR: Øyafestivalen 2009, med Øystein Greni i front og artikkelforfatteren med mikro­fonen. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Aftenposten/NTBMED GITAR: Øyafestivalen 2009, med Øystein Greni i front og artikkelforfatteren med mikro­fonen. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Aftenposten/NTB

Gråtende gitar i solnedgang, himmel og helvete, eller «narrativ gitarisme», som en jeg møtte på byen spøkefullt kalte det. At gitarsoloen forteller historier, skulle være poenget. Den raskeste veien fra en sjel til en annen, er via gitarsoloen: en emosjonell tale fra et menneskelig indre som, via finkalibrert fingermuskulatur, treffer lytterens øre som megetsigende henvendelse. En gitarsolo kan treffe oss med voldsom styrke.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Musikkmagasinet

Intervju

Midt i Mellem

Kristin Mellem ser frem til en musikalsk feiring av Kvenfolkets dag på søndag.

Kommentar

Han er fri

Sturgill Simpsons kontrærimpuls har tatt ham med på en lang, besynderlig reise uten svar, men med minst ett repetert spørsmål: hvorfor ikke? I starten av denne uka var vandreren Simpson og hans band innom Sentrum Scene i Oslo, der de i tre timer satte døra på vidt gap for den søkende, velklingende virtuositeten. Og, jo da, tre timer med (rocke)konsert på en mandag er mye, særlig hvis du forventer outlaw-country à la Waylon Jennings og får et evig groove à la Grateful Dead. Men noen ganger kan du ikke gi publikum det de vil ha – du må gi dem det de trenger. Og denne trengte i hvert fall jeg. Etter americana-gjennombruddet midt på 2010-tallet, ble Sturgill Simpson plassert på en pidestall han raskt hoppet ned fra. Som han i 2019 sang med en viss forakt på «Fastest Horse in Town», låta som rundet av Oslo-konserten: Everybody’s trying to be the next someone. For Simpson vil ikke være det neste navnet på alles lepper; han er snarere besatt av å få til something, og dette noe kan ikke defineres utenfra, av andre.

Essay

Hva er klassisk musikk?

Et muntert forsøk på å nærme seg et av de store spørsmålene.