Blant Wittgensteins lesere har det lenge versert det glade budskap om at selveste Marianne Heske har arbeidet med et verk inspirert av filosofen, og mange av oss har ventet på det med sitrende spenning, på hvordan det antagelig ville få oss til å forandre perspektiv på vår tenkning om Wittgenstein og dermed vår tenkning i det hele tatt, og dermed vårt perspektiv på verden og vårt virke i den, hvor unnselig det enn måtte være, for det er ikke det det kommer an på, ifølge filosofen som har perspektivskifte som spesialfelt, sånn jeg leser ham, men at vi i tider når vi oversvømmes av informasjon og nyheter, falske og ekte, er det ikke mer informasjon vi trenger, men nytt perspektiv på det allerede foreliggende.