I 1991, da Kapka Kassabova er atten år, emigrerer familien hennes fra et Bulgaria herjet av hyperinflasjon og massearbeidsløshet. Via England kommer de til sitt nye hjemland New Zealand. Her innleder hun forfatterskapet sitt med en diktsamling og en roman, begge på engelsk. Mens familien blir værende på den andre siden av jordkloden, vender hun selv, tretti år gammel, tilbake til det gamle kontinentet, og er fra 2005 bosatt i Skottland. Fremdeles ligger det gjensynet som beskrives i «Grensen. En reise til Europas utkant», et godt tiår fram i tiden. Til den sørøstlige delen av Balkan, «der Bulgaria, Hellas og Tyrkia løper sammen og skilles ad, på grensers vis», reiser den godt etablerte forfatteren først når 2020-tallet nærmer seg.
Eget blikk: Kapka Kassabovas reiseskildring er en sjeldent fin leseropplevelse som gir grensepolitikkens ofre et ansikt.
Adgang forbudt
