Da Rødt ble stiftet i 2007, var det lite som pekte fram mot dagens oppsving.

Suksess i stramme tøyler

SEIER’N ER VÅR: Rødt-leder Bjørnar Moxnes peker ut kursen etter valgseieren i 2021 på valgvake i Samfunnssalen i Oslo. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr

I dag fyller Rødt 15 år med medvind i ryggen. Den lange marsjen fra 2007, da restene av «den store vekkelsen som har hjemsøkt vårt land» møttes til Rødts stiftelsesmøte i Håndverkeren i Oslo, fram til dagens framgangsrike parti, er nesten uvirkelig. Uansett hvor hardt og oppofrende de jobbet, klarte ml-erne aldri å slå gjennom på den rikspolitiske arenaen. Dag Solstads roman «Gymnaslærer Pedersens …» gir oss den tragiske fortellingen om hvordan AKP-erne, til tross for oppofrende innsats i årevis, aldri klarte å få innpass i arbeiderklassen. Bevegelsen mobiliserte til storstilte demonstrasjoner og fikk etter hvert en del tillitsvalgte i fagbevegelsen, men ved hvert eneste stortingsvalg kom den ubønnhørlige dommen: Rød Valgallianse (RV) fikk så vidt over én prosent.

Kommentar