For oss nordmenn finnes det knapt noe mer selvfølgelig enn poteten. Den er også enkel å dyrke, og vokser fra Agder i sør til Nordkapp i nord. Derfor tror vi gjerne det er en enkel plante. Men slik er det ikke: Mer enn tjue år etter at forskerne hadde kartlagt genomet (det komplette arveanlegget) til mennesket, er det først nå at man endelig har klart å dekode potetens DNA. Og det er ikke fordi forskerne ikke har prøvd: Poteten er nemlig en overmåte viktig matplante. Den blir en del av kostholdet i stadig flere land, og er dessuten svært utsatt for sykdommer, slik at det i grunnen har hastet med å få kartlagt potet-genomet – i tilfelle en ny sykdom skulle bryte ut. Men det har vært mye vanskeligere enn man trodde i utgangspunktet.