Lucile Boulanger vil ikke at den tyske komponisten Carl Friedrich Abel reduseres til ubetydelig, i skyggen av den geniale J.S. Bach. Abels verk for viola da gamba er nemlig ikke bare standardrepertoar på instrumentet, men virtuose perler fulle av poetisk ettertanke. Når gamben som instrument skal forklares, er det lett å omtale den som en forløper til celloen. Men vi bør ikke nødvendigvis bruke celloen som målestokk, fordi gambens klang og muligheter er så store at instrumentet best forstås som noe eget. Det holdes mellom bena (gamba betyr ben), og står altså ikke på en pinne. Det har bånd for tonehøydene som en gitar, og Boulangers instrument har hele syv strenger.
Solo: Boulanger gjør seg til Bachs medkomponist og til forkjemper for Abel.
Leken & lyrisk
