I prologen til «Glassmenasjeriet» omtaler dramatikeren Tennessee Williams skuespillet som et minnestykke. Hendelsene skal være basert på minner fra hans eget liv, og karakterene speiler ham selv, hans mor og hans søster, men med minnene kommer det også fortolkning og ikke minst formidling.
Ilene Sørbøes versjon av «Glassmenasjeriet» går dypt i karakterene.