Iblant kommer det bøker som røsker skikkelig opp i gjengse forestillinger innafor samfunns- og naturvitenskap, og rett før årsskiftet kom David Graeber og David Wengrows «The Dawn of Everything», et storverk om menneskehetens historie som grandiost blei plassert i bås med Kopernikus, Galileo og Darwin. Det er nok for store ord, og det er ingen udiskutable sannheter vi blir servert i dette fyrverkeriet av ei bok. Men de som tror at historien følger rette linjer fra de første mennesker i egalitære samfunn til dag, og da helst gjennom stadig høyere og veldefinerte stadier, må tro om igjen. Med et vell av eksempler fra titusener av år i alle verdensdeler, der hver eneste av de 700 sidene gir oss mye å tenke på, har forfatterne et klart budskap: Menneskehetens fortid er langt mer spennende, overraskende og motsetningsfylt. Derfor løfter de entusiastisk fram krumspring, sidespor, valgmuligheter og vendepunkter hvor ikke alt vender.
Forførende: «The Dawn of Everything» er et frihetsevangelium som også fortjener kritiske spørsmål.
Historiens krumspring
