Kommentar 10. jan.
Spøkelsene i spillelista Jeg hørte det i jula, i julepynta butikker og i julepynta hjem: instrumentalmusikk som klinger som en nervesag av julete intetsigenhet over anlegget. Er musikken i det hele tatt framført av mennesker, eller av musikere som vil noe? «Hva er det du spiller?» undret jeg mens vi ventet på ribba. «Bare en eller annen rolig julespilleliste fra Spotify», lød svaret.
En av disse spillelistene var «Christmas Peaceful Piano», 174 låter plukket ut av Spotify selv, med sånn cirka null artister du har hørt om, omtrent samtlige med artistprofiler som antyder at her er det noe muffens. Eller hva tror du for eksempel om «Joe Hanson», en «artist» med totalt to spor på Spotify, begge fredfulle pianojulelåter, der den ene har ingen avspillinger og den andre – som er på spillelista «Christmas Peaceful Piano» – er avspilt 560 000 ganger.
Joe Hansen er etter alt å dømme en av Spotifys «mystery viral artists», som Liz Pelly kaller dem. Pelly gikk selv viralt i jula, med en artikkel i Harpers Magazine ved tittel «The Ghost in the Machine», et utdrag fra boka «Mood Machine: The Rise of Spotify and the Costs of the Perfect Playlist» (ute i USA denne uka, i Europa til våren).
I artikkelen tar Pelly for seg Spotifys historie med «fake artists», eller spøkelsesartister, og hvordan både Guardian og Dagens Nyheter har rullet opp strømmetjenestens fremming av falske artister på spillelistene sine framfor hva vi kan kalle ordentlige utøvere. Det hele bare ett av mange ledd i Spotifys forsøk på å minimere utbetalingene til faktiske artister som faktisk prøver.
Som Pelly skriver, så produseres mye av musikken til Spotifys mood-spillelister av selskaper som på ett eller annet nivå samarbeider med strømmegiganten, og lager musikk som Spotify «trekker fordeler av økonomisk».