I august i fjor ga sentralbanksjef Øystein Olsen beskjed til Finansdepartementet om at han var klar for å pensjonere seg, ett år før åremålet gikk ut. Allerede dagen etter dukket Jens Stoltenbergs navn opp som en mulig etterfølger i pressa, og plutselig var den tidligere Ap-lederen og nåværende Nato-sjefen på alles lepper i forbindelse med framtidig styring av norsk pengepolitikk. Dessuten så det ut som norske kommentatorer hadde blitt enige om én ting, nemlig at det var avgjørende å finne en kandidat som matchet oljefondssjef Nicolai Tangen og kunne holde ham i ørene.
Plutselig var det Jens Stoltenbergs tur.