Det er pussig hvordan syttitallet fortsatt er en slags gullstandard for særlig funk- og soulmusikalsk nostalgi. Det har liksom blitt hengende der helt siden de første rolige retrobølgene rundt tiårsskiftet åtti/nitti et sted. Eller, la oss for moro skyld prøve å tidfeste litt mer spesifikt her: Lenny Kravitz' «It Ain't Over Till It's Over» fra 1991 er vel sånn cirka den første av en lang rekke låter og album som gjennom tretti år har gjort stor kommersiell suksess med troverdige pastisjer på silkemyk soul og fyrig funkrytmikk fra nettopp syttitallet.
Bruno blid: Helt upåklagelig stemning på Mars’ og Andersons funkfabrikk.
Godsmaks-fest
