Datamaskinen jeg sitter og skriver denne lørdagsspalta på, begynner å bli utdatert. Tida er inne for å kjøpe ny, som forfatter kan jeg ikke ha et verktøy som ikke fungerer. Jeg har tatt en runde på en elektronikkbutikk. Der ble jeg nok en gang tvunget til å erkjenne at jeg ikke egentlig liker verktøyet jeg jobber med. Og jeg tror ikke det er en følelse jeg er aleine om. Jeg har aldri noensinne hørt en forfatterkollega snakke varmt og entusiastisk om datamaskinen sin. Det får meg til å tenke på hva slags verktøy vi omgir oss med, og hvordan de virker på oss og det vi skaper.
Skrivemaskinen gjorde kvinner til tekstprodusenter. Hva har datamaskinen bidratt med?
Vrangt verktøy
