Anmeldelse

Søstrene Løvehjerte

Menneskelig: Ingvild H. Rishøis sosialt engasjerte julefortelling setter varige, vonde spor i leseren.

ENGASJERER: Ingvild H. Rishøi skriver virkelighetsnært og konkret, helt uten fluktveier og bortforklaringer. FOTO: SIGVE BREMER MEJDAL Sigve Bremer MejdalENGASJERER: Ingvild H. Rishøi skriver virkelighetsnært og konkret, helt uten fluktveier og bortforklaringer. FOTO: SIGVE BREMER MEJDAL Sigve Bremer Mejdal

Ingvild H. Rishøi

Stargate. En julefortelling

Roman

Gyldendal 2021, 144 sider

Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket da jeg så bibliografien bakerst i Ingvild H. Rishøis siste bok. Det begynner å bli en stund siden hun debuterte med novellesamlingen «La stå» i 2007, og jeg hadde en fornemmelse av det siden hadde kommet en jevn strøm av bøker. Trolig skyldes denne tankefeilen at det hun har gitt ut – to billedbøker og tre novellesamlinger – har satt sterke spor, og at historiene og personene (og barnerimene!) hun har skapt, så ofte har dukket opp for mitt indre. Om ikke strømmen av bøker har vært jevn, har inntrykket fra Rishøi hele tida vært der.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.