Typisk nok kom den i posten. Typisk, siden prefikset post er det første jeg tenker på. Postproduksjon, postsivilisasjon, post hele greia. Forhistorien som en omorganisert fortelling hvor all form for moral smuldrer vekk i møte med uendeligheten. Svær, fyldig og rosa er den. Ikke tjukk nok til å være helt coffee table, men ikke langt unna heller. Et par generelle ting som må nevnes i den forbindelse:
Puls mellom rosa permer
