I Abdulrazak Gurnahs romaner er enkeltmenneskers fortellinger uløselig knyttet til kolonihistorien.

Et minne om en avreise

EN INNGANG: Tanzanianske Abdulrazak Gurnah står utenfor hjemmet sitt i London, dagen etter at han ble tildelt årets nobelpris i litteratur for den litterære behandlingen sin av kolonialismens følger. Han skildrer også motsetningene innad i det afrikanske samfunnet. FOTO: KIRSTY WIGGLESWORTH, AP/NTB Kirsty Wigglesworth

Mange ble overrasket da årets nobelpris i litteratur ble annonsert. Ikke fordi det var en afrikansk forfatter som ble tildelt prisen, det var ventet. Men de fleste hadde trodd, og også håpet, at prisen ville gå til kenyanske Ngugi wa Thiong’o. Isteden var det den tanzanianske forfatteren Abdulrazak Gurnah som ble trukket fram. Selv de av oss som har fulgt forfatterskapet, og satt stor pris på det, hadde vel aldri trodd at han ville få en nobelpris. Han er én gang tidligere blitt innstilt til en stor litterær pris – i 1994 for romanen «Paradise» – som var med i siste runde om Man Booker-prisen.

Kultur