I Klassekampen 14. og 15. oktober kan vi lese at norske forfattere «frykter politisk rødpenn» når de oversettes. Utgangspunktet er at Per Petterson ble anmoda om å gjøre endringer i teksten sin da den skulle gjøres tilgjengelig for et amerikansk publikum. Dagens rådende oversettelsesideologi har med andre ord som resultat at forlag spør forfattere om godkjenning av endringer. Trofastheten veier tyngre enn hensynet til såra sinn.
Norske forfattere er i harnisk over amerikansk ‘sensur’. Men oversettelser har alltid vært politiske.