Kronikk

Oversettelse og ideologi

Norske forfattere er i harnisk over amerikansk ‘sensur’. Men oversettelser har alltid vært politiske.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I Klassekampen 14. og 15. oktober kan vi lese at norske forfattere «frykter politisk rødpenn» når de oversettes. Utgangspunktet er at Per Petterson ble anmoda om å gjøre endringer i teksten sin da den skulle gjøres tilgjengelig for et amerikansk publikum. Dagens rådende oversettelsesideologi har med andre ord som resultat at forlag spør forfattere om godkjenning av endringer. Trofastheten veier tyngre enn hensynet til såra sinn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Selv bruk av KI til enkel språkvask kan endre både form og innhold i en tekst.

AfDs brakvalg er også et spark til EU. Det kan få store følger.

Kan man utvikle leseglede når lesingen først og fremst er en ferdighet man skal øve på og måles i?