«Se!» sa du og pekte, da du var mindre. Mamma, mamma, du må se opp! Du satt i vogna, og det var som om du hadde himmelen tettere på deg, hele tida. Du satt i sportsvogna, godt lent bakover, jeg husker det som om det ofte var høst disse morgenene. De morgenene der man beveger seg mellom natt og dag, mellom våken og søvnig, mellom himmel og jord. Du satt i egne tanker, tullet inn i tepper og myke klær, som et beskyttende ekstra lag.