Kronikk

Nytt blod til opposisjonen

Den russiske opposisjonens strategi for «smart stemmegivning» har skapt en helt ny hodepine for Kreml.

SYNLIG MOTSTAND: Kommunistpartiet kom på andre plass i det russiske parlamentsvalget, og har siden arrangert demonstrasjoner mot valgresultatet, som her i Moskva. FOTO: PAVEL GOLOVKIN, AFP/NTB Pavel GolovkinSYNLIG MOTSTAND: Kommunistpartiet kom på andre plass i det russiske parlamentsvalget, og har siden arrangert demonstrasjoner mot valgresultatet, som her i Moskva. FOTO: PAVEL GOLOVKIN, AFP/NTB Pavel Golovkin

Det var ikke rare sjansene for å drive med renkespill under det siste russiske parlamentsvalget 17.–19. september. De uavhengige kandidatene satt i fengsel, var presset ut av landet eller ble nektet å stille til valg. Uavhengige medier og rettighetsorganisasjoner var blitt forbudt eller erklært å være «utenlandske agenter». Videoovervåking i valglokalene ble avlyst, én valgdag ble utvidet til tre, og det ble innført adgang til elektronisk stemmegivning, som er fullstendig ukontrollerbar. Dette i tillegg til det vanlige: at det blir lagt til stemmesedler og at statsansatte – lærere, leger og lavere funksjonærer – tvinges til å stemme på makthavernes parti fordi de frykter de kan miste jobben.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I de tørreste krokene i EU-by­rå­kra­tiet har kom­mi­sjonen et nytt forslag. Norge gjør lurt i å følge med.

Om KI tar over jobbene våre, må vi få betalt for data som tilhører oss.

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.