Kronikk

En norsk modell for vår tid

Et forbud mot innleid arbeidskraft løser ikke problemene som har oppstått i arbeidslivet. Partene må tenke nytt.

MYE Å SKRU PÅ: I et arbeidsliv der underleverandører, oppdragsgivere og byråer vokser fram som paddehatter, må avtaleverket styrkes på ulike måter, skriver Jon Erik Dølvik. ILLUSTRASJONSFOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr /KlassekampenMYE Å SKRU PÅ: I et arbeidsliv der underleverandører, oppdragsgivere og byråer vokser fram som paddehatter, må avtaleverket styrkes på ulike måter, skriver Jon Erik Dølvik. ILLUSTRASJONSFOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr /Klassekampen

I Klassekampen 17. august skrev jeg en kronikk om bemanningsbransjen i Sverige og Norge. Knut Øygard i Fellesforbundet kom med et konstruktivt svar 25. august. Jeg vil legge til følgende: 1) De uryddige forholdene i utleiebransjen er symptom på en bredere utvikling, hvor økt utskilling av arbeidsoppgaver har resultert i flere uoversiktlige arbeidsforhold hvor arbeidstakerne ofte «faller imellom» i regelverket. 2) For å tette slike hull vil utvikling av nye regulerings- og håndhevingsformer via parts- og avtalesystemet trolig være mer fleksibelt, treffsikkert og i tråd med den nordiske modellen, enn venstresidens rop om lovforbud. 3) For å styrke avtalesystemet på dette feltet må arbeidsgiversiden ta modellen mer på alvor og gjøre sitt for å øke avtaledekningen. Et første skritt kunne være å lære av sine nordiske feller, hvor medlemsbedriftene er forpliktet til å følge organisasjonenes avtaler og avtaledekningen dermed er langt høyere enn i Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

En ny rapport utfordrer dagens forklaring på hvorfor Europa henger etter.

I 1987 bidro Norge til å endre måten vi tenker om utvikling på. Nå kan vi gjøre det igjen.

Når en rabbiner uttaler at drap på alle Gazas innbyggere, også kvinner, barn og eldre, er en religiøs plikt, får det ingen konse­kvenser i Israel.