I Klassekampen 17. august skrev jeg en kronikk om bemanningsbransjen i Sverige og Norge. Knut Øygard i Fellesforbundet kom med et konstruktivt svar 25. august. Jeg vil legge til følgende: 1) De uryddige forholdene i utleiebransjen er symptom på en bredere utvikling, hvor økt utskilling av arbeidsoppgaver har resultert i flere uoversiktlige arbeidsforhold hvor arbeidstakerne ofte «faller imellom» i regelverket. 2) For å tette slike hull vil utvikling av nye regulerings- og håndhevingsformer via parts- og avtalesystemet trolig være mer fleksibelt, treffsikkert og i tråd med den nordiske modellen, enn venstresidens rop om lovforbud. 3) For å styrke avtalesystemet på dette feltet må arbeidsgiversiden ta modellen mer på alvor og gjøre sitt for å øke avtaledekningen. Et første skritt kunne være å lære av sine nordiske feller, hvor medlemsbedriftene er forpliktet til å følge organisasjonenes avtaler og avtaledekningen dermed er langt høyere enn i Norge.
Et forbud mot innleid arbeidskraft løser ikke problemene som har oppstått i arbeidslivet. Partene må tenke nytt.
En norsk modell for vår tid
