Kronikk

Europa først?

Å gjennomføre vår egen flyktningpolitikk i tredjeland kan få utilsiktede konsekvenser.

Ny asylpolitikk: I høst åpnet Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna for at folk som søker asyl i Norge, må oppholde seg i asylsøkersentre i et tredjeland mens søknaden behandles. Foto: Tom Henning BratlieNy asylpolitikk: I høst åpnet Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna for at folk som søker asyl i Norge, må oppholde seg i asylsøkersentre i et tredjeland mens søknaden behandles. Foto: Tom Henning Bratlie

Arbeiderpartiets nylige åpning for å diskutere etablering av asylsøkersentre utenfor Europa signaliserer en radikal endring i norsk migrasjonspolitikk. Forsøk på å gjennomføre europeisk migrasjonspolitikk i Midtøsten og Afrika – også kalt eksternalisering – er ikke nytt i europeisk sammenheng: I samarbeid med såkalte tredjeland har Europa lenge prøvd å kontrollere migrasjonsstrømmene før de når våre grenser. Forskning viser imidlertid at dette ikke alltid går etter planen. Om ny politikk skal vurderes, er det derfor viktig å bygge på eksisterende kunnskap om hva som fungerer, eller ikke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?