Kronikk

Europa først?

Å gjennomføre vår egen flyktningpolitikk i tredjeland kan få utilsiktede konsekvenser.

Ny asylpolitikk: I høst åpnet Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna for at folk som søker asyl i Norge, må oppholde seg i asylsøkersentre i et tredjeland mens søknaden behandles. Foto: Tom Henning BratlieNy asylpolitikk: I høst åpnet Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna for at folk som søker asyl i Norge, må oppholde seg i asylsøkersentre i et tredjeland mens søknaden behandles. Foto: Tom Henning Bratlie

Arbeiderpartiets nylige åpning for å diskutere etablering av asylsøkersentre utenfor Europa signaliserer en radikal endring i norsk migrasjonspolitikk. Forsøk på å gjennomføre europeisk migrasjonspolitikk i Midtøsten og Afrika – også kalt eksternalisering – er ikke nytt i europeisk sammenheng: I samarbeid med såkalte tredjeland har Europa lenge prøvd å kontrollere migrasjonsstrømmene før de når våre grenser. Forskning viser imidlertid at dette ikke alltid går etter planen. Om ny politikk skal vurderes, er det derfor viktig å bygge på eksisterende kunnskap om hva som fungerer, eller ikke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Å gjøre folk fattigere er ikke en inte­gre­rings­po­li­tikk.

Det økende antallet kunst­kon­kur­ranser i norsk bil­led­kunst under­graver soli­da­ritet og lager under­holdning ut av kunstneres utsatthet.

Kunstig intel­ligens kan gjøre foster­dia­gnos­tikken mer presis – og svekke kvinners selvbe­stem­melse.