Gutten er så liten og muren så stor. Året er 1962, og barnet i den stripete overdelen sitter på en trehjulssykkel. På den ene siden av ham dominerer veggen som deler Berlin i to. På den andre ruver mørke bygninger. Den ensomme gutten sykler på en smal stripe på grensen mot en annen verden.
Arild Kristo har en plass ikke bare i fortellingen om norsk fotografi, men også i design- og filmhistorien. Nå vises bildene hans på Høvikodden.