Anmeldelse

Motstand

Eksil: Som flyktning mistet ungarske Agota Kristof kontakten med sitt eget språk. Seinere skrev hun romaner som vant verdensry – på fransk.

Tom Egil Hverven
BRUTTE BÅND: Agota Kristof kom til Frankrike som ungarsk flyktning på femtitallet. Her er hun fotografert i Sveits i 1991.FOTO: ULF ANDERSEN/GETTY Ulf AndersenBRUTTE BÅND: Agota Kristof kom til Frankrike som ungarsk flyktning på femtitallet. Her er hun fotografert i Sveits i 1991.FOTO: ULF ANDERSEN/GETTY Ulf Andersen

Agota Kristof

Analfabeten

Fortellinger

Oversatt av Henninge M. Solberg, etterord ved Simon Stranger

Cappelen Damm 2021, 72 sider

«Analfabeten» starter som en selvbiografisk fortelling om en ung, lidenskapelig leser i Ungarn seint på 1930-tallet. Lesning er som en sykdom for fireåringen. Å fordøye tekster er noe hun ikke klarer å holde opp med. Slik fortsetter det gjennom andre verdenskrig. Under sovjetrussisk dominans etter krigen skal alle barn lære russisk. Resultatet er kvelning av ungarsk kultur og identitet, mener fortelleren. Lærere og elever saboterer gjensidig undervisningen, som passiv motstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.

Kommentar

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.

Nordisk råd

Scene­sam­talar om litteratur tek stadig meir plass, men kan gjerne utvikle seg i nye retningar.