Kronikk

Håpe på Arbei­der­par­tiet?

Dersom Arbeiderpartiets nyliberale fortid forties, risikerer vi at debatten om Civita blir et avsporing.

Ola Innset, historiker og forfatter av boka «Markedsvendingen – Nyliberalismens historie i Norge»
NYLIBERALISMENS TANTE LILLA: Ap, her representert ved Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg, har vært en like viktig aktør for nyliberalisme i Norge som Civita, mener Ola Innset. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB Stian Lysberg SolumNYLIBERALISMENS TANTE LILLA: Ap, her representert ved Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg, har vært en like viktig aktør for nyliberalisme i Norge som Civita, mener Ola Innset. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB Stian Lysberg Solum

Etter Jonas Bals’ breiside mot Civita den 24. juli («Liberal tenketank, my ass!») diskuteres det milliardærfinansierte påvirkningsinstituttet i Klassekampens spalter. Vanligvis er jeg tilhenger av økt oppmerksomhet mot Civitas mange koblinger til velferds- og demokratifiendtlige tanker, tenkere og tenketanker i resten av verden. Nå i valgkampen er jeg imidlertid redd for at det blir en avsporing, ettersom man kan få inntrykk av at alt vil bli så meget bedre her til lands, bare vi får en ny regjering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Ronald Mayora Synnes

Midt i en dyp politisk krise og etter et kata­strofalt jordskjelv skal Venezuela forhandle om sin politiske framtid.

Elisabeth Eide

Mens støtten fra verdens­sam­funnet minker, blir Talibans styre i Afgha­nistan stadig mer autoritært.

Jens Ingvald Olsen

Staten – det er meg