Etter Jonas Bals’ breiside mot Civita den 24. juli («Liberal tenketank, my ass!») diskuteres det milliardærfinansierte påvirkningsinstituttet i Klassekampens spalter. Vanligvis er jeg tilhenger av økt oppmerksomhet mot Civitas mange koblinger til velferds- og demokratifiendtlige tanker, tenkere og tenketanker i resten av verden. Nå i valgkampen er jeg imidlertid redd for at det blir en avsporing, ettersom man kan få inntrykk av at alt vil bli så meget bedre her til lands, bare vi får en ny regjering.
Dersom Arbeiderpartiets nyliberale fortid forties, risikerer vi at debatten om Civita blir et avsporing.