To verb på latin, dare og donare, fortener fyllestgjerande omtale for dei som har over snittet sans for språk. Ikkje berre lever og blomstrar dei to orda i moderne språkbruk; dei har ein framskoten plass i kvardagen vår. Dei står kvarandre nær i forma, og i tyding er dei òg så nære at det kan skapa forvirring. Dare er å ‘gje’, i tydinga noko som er lagt fram. Tenk på uttrykka ‘det er gitt’ og ‘det gir seg sjølv at ... ‘ Donare er derimot å ‘gje’ i tydinga koma med ei gåve; å skjenka.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
