En generasjonsstemme: Billie Eilish serverer et glitrende andrealbum, og reflekterer samtida vår på dystert vis.

Som i et speil

LOS ANGELES, CALIFORNIA, 29. JULI: Billie Eilish på slippfest for «Happier Than Ever», presentert av ingen ringere enn Spotify. FOTO: MATT WINKELMEYER/ GETTY IMAGES FOR SPOTIFY Matt Winkelmeyer

Å bli sett. Dette grunnleggende menneskelige behovet for anerkjennelse: Bare tenk på fireåringen som ikke ber om, men høylytt krever, foreldrenes blikk. Se på meg nå! roper det lille barnet. En stund er foreldrene nok. Så, etter hvert, blir det vennene som tar over rollen med å se og selv bli sett. Det er i denne speilingen i den andre at vi på mange måter blir til. Vi trenger den andre for å se oss selv.

Musikkmagasinet