Å bli sett. Dette grunnleggende menneskelige behovet for anerkjennelse: Bare tenk på fireåringen som ikke ber om, men høylytt krever, foreldrenes blikk. Se på meg nå! roper det lille barnet. En stund er foreldrene nok. Så, etter hvert, blir det vennene som tar over rollen med å se og selv bli sett. Det er i denne speilingen i den andre at vi på mange måter blir til. Vi trenger den andre for å se oss selv.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
