Kronikk

Slett ikke et kompromiss

Kvinners rett til abort er ikke uforanderlig eller vunnet en gang for alle, men et politisk spørsmål om makt.

TILBAKE TIL 1978? Bilde fra 1. mai 1978, året da loven om selvbestemt abort ble vedtatt med én stemmes overvekt. Kanskje blir kontroversene fra 70-tallet igjen synlige nå, skriver Kari Tove Elvbakken – som er aktuell med boka «Abortspørsmålets politiske historie 1900-2020», som lanseres neste uke. FOTO: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek UkjentTILBAKE TIL 1978? Bilde fra 1. mai 1978, året da loven om selvbestemt abort ble vedtatt med én stemmes overvekt. Kanskje blir kontroversene fra 70-tallet igjen synlige nå, skriver Kari Tove Elvbakken – som er aktuell med boka «Abortspørsmålets politiske historie 1900-2020», som lanseres neste uke. FOTO: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Ukjent

Abortloven ble endret i 2019 etter mer enn 40 år – etter at Kristelig Folkeparti hadde fått gjennomslag for en innstramming i forhandlinger med Solberg-regjeringen. I 2013 hadde Nydalen-erklæringen en lovnad fra Høyre og Frp til KrF om gå inn for å gi fastlegers rett til å reservere seg mot å sende kvinners abortbegjæringer til sykehusene. Dette førte til massive protester, også i Høyre. Solberg-regjeringen valgte å endre systemet, kvinner kunne henvende seg til sykehuset selv. Slik trengte ikke leger sende brev – eller å reservere seg mot det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Vi trenger en ny, uavhengig vurdering av om forut­set­nin­gene bak Nye Aker og Nye Rikshos­pi­talet fortsatt er realis­tiske.

Det er reformiver i Norge. Kan vi lære noe av Tyskland?

En ny rapport utfordrer dagens forklaring på hvorfor Europa henger etter.