For halvannet år siden hørte jeg Rhiannon Giddens (44) foredra om fenomenet «blackface» under et musikkseminar i London. Det var på alle måter skjellsettende, selvfølgelig fordi Giddens som afrikansk-amerikaner bærer med seg avsky for denne nedverdigende musikk-kulturtradisjonen i genene sine, dernest fordi Giddens er en taler av sjeldent elokvent format, men også grunnet hvordan Giddens påpekte for tilhørerne at BBC hadde vist «blackface»-innslag inn i relativt moderne tid.