Når publikum på den digitale og interaktive teaterforestillingen «Rettssaken mot oss selv» har avsagt dommen mot Julian Blaue og Edy Poppy, og erklært dem ikke skyldige, rykker det i ansiktet til Blaue. Er det skuffelse? Uansett hva han kan ha følt i øyeblikket, viser den lille rykningen at resultatet ikke er ham likegyldig. Den manglende likegyldigheten skaper en spenning i det teatrale universet, men gjør også prosjektet insisterende.
Interessant, men tvetydig pretensiøst teater.