Johan Harstads «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet» (2005) er, blant mye annet, en roman om musikk. Bokas fire deler er oppkalt etter fire plater fra samme diskografi. Og nei, her snakker vi ikke om trygge forfatterfavoritter som Dylan, Cohen eller Bowie. Harstad valgte å veve sammen debutromanen sin ved hjelp av The Cardigans, et helt greit band som ble katapultert til verdensberømmelse da «Lovefool» havnet på soundtracket til Baz Luhrmanns «Romeo + Juliet» i 1996.
Johan Harstad skriver kjedelig. Men kanskje er det kjedelig på den rette måten?
Litterær muzak
