LO bør ta ansvar for at alle ungdommer på yrkesfag får reelle muligheter til å fullføre, enten det er i skole eller bedrift.

Den solidariske løsningen

ANSVAR: Fylkeskommunene er forpliktet til å gi elever uten læreplass et fullverdig tilbud. Det kan for eksempel gjøres ved å påta seg byggeoppdrag eller etablere lærebedrifter, skriver Erling Steen. ARKIVFOTO: FRIDA H. GULLESTAD Frida Holsten Gullestad

Regjeringen har lagt fram «Fullføringsreformen» som skal være den største reformen siden Reform 94 (R94) og en løsning på frafallsproblemene i videregående opplæring (VGO). Det er vanskelig å se de store endringene i forhold til R94. Likevel har forslaget om «Fagbrev i skole» utløst sterke reaksjoner fra blant andre Are Solli i El- og IT-forbundet. Han oppfatter dette som et angrep på 2 + 2-modellen for yrkesfag – 2 år i skole og 2 år i lære – som LO og NHO fikk inn som en del av R94. Av denne modellen følger at yrkesfagelevene har langt svakere opplæringsrett enn elever i studiespesialisering. Regjeringen skriver i meldingen: «Mens elever i studieforberedende utdanningsprogrammer er tatt inn til et sammenhengende treårig løp, er de fleste som ønsker en fagutdanning, avhengige av å bli valgt ut av en lærebedrift.»

Med andre ord