Kronikk

Det rettsme­di­sinske problemet

Det finnes ikke noe samlet, sentralt ansvar for rettsmedisinsk kompetanse og prosedyre i Norge. Hvorfor er det slik?

Tor Langbach, aktuell med boka «Om retts­medisin og sakkyndighet»
HVA SKJER I RETTSMEDISINEN? I departementet er det åpenbart begrenset kunnskap om hva som skjer i praktisk retts­medisin, skriver Tor Langbach. Her fra Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet. Foto: Heiko Junge, NTB Heiko JungeHVA SKJER I RETTSMEDISINEN? I departementet er det åpenbart begrenset kunnskap om hva som skjer i praktisk retts­medisin, skriver Tor Langbach. Her fra Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet. Foto: Heiko Junge, NTB Heiko Junge

For noen år tilbake kom Ståle Eskeland og Per Brandtzæg med boka «Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid», hvor de argumenterte for et «paradigmeskifte» i norsk rettsmedisin. Noe slikt er det ikke behov for, men i arbeidet med en lærebok for rettsmedisinsk sakkyndige har det åpenbart seg en rekke problemstillinger hvor ting i det minste kan bli bedre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Geir Kjell Andersland,

Insti­tu­sjons­barne­vernet er et system i forvitring. Det har vi visst lenge.

Halvor Fjermeros

EU-vennlige kommen­ta­torer og politikere sto klare for å juble for et ja på Island. Så ble de til et samstemt sutrekor i stedet.

Rolv Mjaaseth

Pasi­ent­skade­ord­ningen hviler tungt på vurde­ringer fra sakkyndige leger. Men er pasi­en­tenes retts­sik­kerhet ivaretatt?