Da jeg var 13, skjedde det et mord på en ung jente like ved der jeg bodde. Det samme opplevde Selva Almada i Argentina da hun var nøyaktig like gammel som meg. Nyheten står for meg med samme adrenalinskarpe klarhet Almada beskriver i åpningsscenen i «Døde jenter» (2014), nå på norsk i Bente Lodgaards gode oversettelse; i likhet med henne husker jeg nøyaktig hvor jeg sto da jeg hørte om drapet. Også Almadas far grillet idet nyheten kom på radio: Den 19 år gamle studenten Andrea Danne var blitt knivdrept. Ingen ble tatt i saken. Min morder – mopedsjåføren fra fantomtegningen – ble først dømt 17 år senere.
Femicido: Selva Almada sporer drapene på kvinner tilbake til det foraktfulle blikket på kvinnekroppen.