Filmessay

I begynnelsen var bildene

Et forsvar for kulturkanon: Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» viser kunstens iboende motstand mot barbariet.

Benjamin Yazdan
EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET

Den mest radikale synden Pier Paolo Pasolini (1922–1975) kunne gjøre som venstreradikal filmskaper, var antakeligvis å hente alle ordene i sin adapsjon av evangeliet etter Matteus fra den opprinnelige bibelteksten. Om den ikke resulterte i saligkåring av en homofil, antiborgerlig og kommunistisk regissør, ble den viden akseptert og hyllet i den katolske kirka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Ved veis ende

Dag Seierstad (1936–2026)

Kunst

I Paris stilte Ragnhild Keyser ut med Pablo Picasso. Her hjemme ble hun kalt en maler­kunstens stivkrampe­pa­sient, og verkene karak­te­risert som «kubistisk barnesnak».

Bøker

Bjørneboe er sentral i fortel­lingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr