Filmessay

I begynnelsen var bildene

Et forsvar for kulturkanon: Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» viser kunstens iboende motstand mot barbariet.

Benjamin Yazdan
EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET

Den mest radikale synden Pier Paolo Pasolini (1922–1975) kunne gjøre som venstreradikal filmskaper, var antakeligvis å hente alle ordene i sin adapsjon av evangeliet etter Matteus fra den opprinnelige bibelteksten. Om den ikke resulterte i saligkåring av en homofil, antiborgerlig og kommunistisk regissør, ble den viden akseptert og hyllet i den katolske kirka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Akademia

Norske univer­si­teter får så stor grunn­be­vilgning at de ikke skal trenge å søke om eksterne midler, mener tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Kommentar

Vestfossen Kunst­la­bo­ra­to­rium gjør alvor av kultur­livets moteord.

Bøker

Salget av Aschehoug er ennå ikke avgjort. Nå skal det stelles i stand fest i hagen til Drammens­veien 99, kanskje for siste gang.