Filmessay

I begynnelsen var bildene

Et forsvar for kulturkanon: Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» viser kunstens iboende motstand mot barbariet.

EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET

Den mest radikale synden Pier Paolo Pasolini (1922–1975) kunne gjøre som venstreradikal filmskaper, var antakeligvis å hente alle ordene i sin adapsjon av evangeliet etter Matteus fra den opprinnelige bibelteksten. Om den ikke resulterte i saligkåring av en homofil, antiborgerlig og kommunistisk regissør, ble den viden akseptert og hyllet i den katolske kirka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kommentar

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Kommentar

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.

Bøker

22. juli markerte et skille i norsk samtids­litteratur, ifølge professor Tonje Vold