Filmessay

I begynnelsen var bildene

Et forsvar for kulturkanon: Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» viser kunstens iboende motstand mot barbariet.

EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET

Den mest radikale synden Pier Paolo Pasolini (1922–1975) kunne gjøre som venstreradikal filmskaper, var antakeligvis å hente alle ordene i sin adapsjon av evangeliet etter Matteus fra den opprinnelige bibelteksten. Om den ikke resulterte i saligkåring av en homofil, antiborgerlig og kommunistisk regissør, ble den viden akseptert og hyllet i den katolske kirka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Musikk

Woodstock-kulturen er død – nå står Vink-jentene på festi­val­me­nyen

Sangboka

Skal Lars Lillo-Stenberg trekke fram én norsk låt fra dette århundret, blir det «Skole­veis­vise» av No. 4.

Bøker

Hvorfor er det å si «jeg er funksjons­hemmet» så farlig? spør forsker Anna Kvam