Ubehaget som vaker under overflaten på Lana Del Reys sjuende studioalbum, «Chemtrails over the Country Club», er ikke bare drevet frem av de sedvanlige dunkle understrømmene i hennes noir-pop-signatur. Tittelen lefler med konspiratoriske verdensbilder som det begynner å bli en stund siden det var grunn til å le av. Om den kan tolkes medgjørlig, er det desto vanskeligere å ikke høre ekko av hennes mange nettmonologer om mangfold, hvor det i beste fall kan sies å være grunn til å mistenke noe enfold.
Country-flørt: Produktive Lana Del Rey vil ha det gøy på landstedet.