Religionshistoria er eit oppkome av fantastiske figurar: jomfruer som får barn, guddommar som er halvt mann og halvt kvinne, demondrepande, bloddrikkande gudinner, gudar som føder gjennom panna. Felles for desse er at dei representerer noko overmenneskeleg, symbolske realitetar og mytologiske framstillingar av noko som ein gong, eller ennå, har vore oppfatta som relevant og viktig.
Kva blir overskridande figurar i religions- og kulturhistoria brukt til?