I god tro

Instru­men­telle andre

Kva blir overskridande figurar i religions- og kulturhistoria brukt til?

SUBVERSIVT? Når Trymskvida fortel at Tor reiser til Utgard forkledd som ei brur, for å henta tilbake hammaren Mjølner, er det eigentleg eit brot med kjønnsmaktstrukturar? Spør Anne Kalvig. Her Loke som pyntar «brura» Tor, begge i kvinneklede. ILLUSTRASJON: CARL LARSSON (1893), WIKIMEDIA COMMONS SUBVERSIVT? Når Trymskvida fortel at Tor reiser til Utgard forkledd som ei brur, for å henta tilbake hammaren Mjølner, er det eigentleg eit brot med kjønnsmaktstrukturar? Spør Anne Kalvig. Her Loke som pyntar «brura» Tor, begge i kvinneklede. ILLUSTRASJON: CARL LARSSON (1893), WIKIMEDIA COMMONS

Religionshistoria er eit oppkome av fantastiske figurar: jomfruer som får barn, guddommar som er halvt mann og halvt kvinne, demondrepande, bloddrikkande gudinner, gudar som føder gjennom panna. Felles for desse er at dei representerer noko overmenneskeleg, symbolske realitetar og mytologiske framstillingar av noko som ein gong, eller ennå, har vore oppfatta som relevant og viktig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Staten og Misjonen samar­beidet om tvangs­as­si­mi­lering av taterne/romanifolk. Nå trengs et oppgjør.

Motstanden mot regimet i Iran har kostet meg dyrt, men det fins dessverre ingen annen vei for meg.

Terroren 11. september 2001 formet meg og mange andre muslimer på måter vi ikke kunne ane den gang.