I «Pom Poko», filmen altså, er det mye baller av den typen man seint glemmer – sånne enorme, magiske vaskebjørnballer som du kanskje eller kanskje ikke kjenner til fra japansk folklore? Og disse ballene gir vaskebjørnene – eller tanukiene – formskiftende egenskaper. Studio Ghibli-filmen fra 1994, regissert av Isao Takahata (som gjerne er mer politisk enn Ghibli-ener Hayao Miyazaki), utfordrer vår virkelighetsoppfatning mens den farer av sted og understreker viktigheten av fellesskap og fellesdrift.
Pom Poko: Likt navn som filmen, lik innstilling som flere, men er noe eget.
I sikksakk, takk
