«Å reformere kapitalismen er en prosess som aldri tar slutt, og der spiller kapitalismekritikken en sentral rolle». Slik avslutter den tyske historikeren Jürgen Kocka sin bok «Kapitalismens historie» (Dreyer, 2018). I hans fortelling er kapitalismen noe som temmes og siviliseres, delvis av staten og demokratiet, men særlig av arbeiderbevegelsens krav og streiker. Boka hans skriver seg inn i en tradisjon der forsvaret for kapitalismen betinger en stadig og vedvarende kritikk av den.
Norge: Harald Eia og Ole-Martin Ihle tar et kjærkomment oppgjør med myter, men går glipp av sentrale lærdommer.