Paul McCartney
McCartney III
Capitol/Universal
Den begynner lovende, oppfølgeren til to foregående «hjemme i stua»-skivene fra Paul McCartney, de i ettertid kraftig (og fortjent) oppvurderte «McCartney» (1970) og «McCartney II» (1980). I den drøye mannsalderen siden forrige (strengt tatt nesten to), har riktignok enmannsband-i-stua blitt en nær normativ måte å produsere musikk på, også for artister i øverste kommersielle divisjon. Dessuten er «III» et uttalt produkt av en lockdown der vi alle har puslet med vårt i stua, solo, med eller uten instrumenter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
