Omslaget til Vanessa Bairds nye bok utgjør en til henne å være moderat, men likevel betegnende introduksjon til det som følger: Et menneskehode titter frem fra en seng dominert av en mønstret dyne. Vedkommende fremstår som bitte liten i et stort, vindusløst rom med vegger, gulv og tak i truende brunrødt. Interiørbildet er rundt, og under står det Brunt hull – med enkle håndskrevne bokstaver. Brunt hull er forlagsnavnet til Baird og kollegaen Mette Hellenes, men på samme tid er det, særlig kunstnerskapet hennes for øvrig tatt i betraktning, vanskelig ikke å tolke uttrykket kroppslig. Bokens tittel, «There’s No Place Like Home», svever i de skylignende formasjonene over sengemotivet. Ironien ligger i tjukke lag.
Direkte: Korona har ikke gjort Vanessa Bairds univers lystigere.
En livsfrise
