Omslagene til Britt Karin Larsens bøker er ofte befolket av tandre og vevre kvinner i gammelmodige gevanter, lyse barnefjes og mørke skoger, noe som vekker nært sagt alle mine fordommer om hva de kan inneholde. «Fuglene tar ikke telefonen», Larsens første samling fortellinger etter et digert forfatterskap (jeg teller 37 bøker før denne, inkludert en guide til førerkortet!) er et unntak, et vintersolblåst bjørkelandskap med flyktende fugler, og idet jeg leser de første tekstene, får jeg heldigvis satt mitt eget grums på prøve.
Kort: Med knappe virkemidler skriver Britt Karin Larsen fram avstanden mellom teori og praksis.