Forandringens vinder

1979 var året da Sosialistisk Ungdom før valget rullet ut sine «røde rocke-arrangementer». Det er i hvert fall slik konsertserien omtales i Trygve Mathiesens «Tre grep og sannheten: Norsk punk 1977–1980 (Vega, 2007). Der kan man også lese at turneen hadde mange forskjellige slagord, blant annet «Hardrock mot Willoch», «Nordli is no fun», «Amok med rock» og «Voldta Travolta». Et annet banner var «Rock mot rasisme og arbeidsløshet», og i dag står konsertene igjen som Rock mot rasisme. For det var jo slik det var tenkt, som en norsk variant av britenes Rock Against Racism, grasrotbevegelsen som fra 1976 sørget for at antirasistiske bånd ble knyttet Storbritannia rundt gjennom konserter og fanzinen Temporary Hoarding.

Kommentar